Fremskrittspartiets ideologiske grunnlag, liberalismen, tar utgangspunkt i at folk selv er bedre i stand enn politikerne til å bestemme hva som er best for seg og sine. Vi tror ikke at formynderi og sentraldirigering er egnet til å skape velstand eller lykke for enkeltmennesket. Ettersom ethvert menneske er unikt, kan man ikke finne én fellesskapsløsning som passer alle. Vi ønsker derfor mer individuell frihet og ansvar for enkeltmennesket.

Frihet for enkeltmennesket forutsetter at den enkelte selv i større grad tar ansvaret for seg selv og sine egne handlinger. Vårt menneskesyn baserer seg på en overbevisning om at enkeltmennesket har evner til å styre seg selv og ta konsekvensene av egne valg. Generelt sett er det også viktig at den enkelte har en følelse av personlig ansvar for sine handlinger. Dette betyr at folk flest bør få større anledning til å ta vare på seg selv og sin familie med et minimum av statlig kontroll og styring. Det innebærer også at gale valg, som kriminell virksomhet, vil få større konsekvenser enn i dag.

Et liberalt menneskesyn bygger på at alle mennesker er forskjellige og skal vises verdighet. Dette må også gjenspeiles i behandlingen av mennesker som mottar offentlige tjenester. Den beste måten å ivareta menneskers ulike behov på er ved å la dem få valgfrihet til å avgjøre hvem som skal yte tjenester de får innvilget. Dette betyr blant annet at alle mennesker som mottar offentlige tjenester, skal få respekt for sine individuelle valg, og ikke umyndiggjøres.

Fremtidens velferd er avhengig av nytenkning og vilje til å arbeide for å produsere verdier. Dette kan kun virkeliggjøres ved at enkeltmenneskers skaperevne slippes fri. Uten arbeidstakere og arbeidsgivere, de som fremstiller varer og tjenester, ville det heller ikke vært noe å fordele eller forbruke. Det politiske ansvaret for å øke velstandsnivået i samfunnet bør derfor ligge nettopp i å sørge for ikke å legge hindringer i veien for gründere, bedrifter og andre som skaper arbeidsplasser.

Vi ønsker grenser for politikk. Statens rolle er i vårt idealsamfunn begrenset. Statlig makt er nå svært konsentrert på få hender. Dette er en trussel for mangfoldet og maktfordelingen i samfunnet.

Maktkonsentrasjon i det offentlige gjør det også mer attraktivt å skaffe seg posisjoner i statsapparatet enn selv å jobbe for å skape verdier. Makt bør overføres fra politikerne til folk flest. Dette vil vi gjøre ved å la innbyggerne beholde mer av sine egne skattepenger, og gjennom å overlate flere av det offentliges oppgaver til enkeltmennesker, privat virksomhet og frivillige organisasjoner. Bare slik kan man skape et samfunn som sikrer valgfrihet, respekt og muligheter for alle mennesker.

-

Ovddádusbellodaga ideologalaš vuođđu, liberalisma, vuolggasadji lea ahte olbmot ieža, dan sadjái go politihkkárat, máhttet ja sáhttet mearridit mii lea buoremus sidjiide ja sin lagamuččaide. Mii eat jáhke ahte njunušpolitihkalaš hovdejeaddji ja mearrideaddji vuohki lea nu vuogas háhkat buorredilálašvuođa ja ilu ovttaskas olbmuide. Dannego juohke áidna olmmoš lea earenoamáš, de ii sáhte gávdnat oktasaščovdosa mii heive buohkaide. Mii háliidit danne hábmet eanet individuála friddjavuođa ja ovddasvástádusa ovttaskas olbmuide.

Friddjavuohta ovttaskasolbmui eaktuda dan ahte juohkehaš ieš váldá eanet ovddasvástádusa alccesis ja iežas daguide. Min olmmošoainnu vuođđu lea ahte mii jáhkkit dan ahte ovttaskasolbmos leat návccat stivret iežas ja váldit ovddasvástádusa iežas válljemiid váikkuhusaide. Oppalaččat lea maiddái dehálaš ahte juohkehaččas dovdá persovnnalaš ovddasvástádusa iežas daguide. Dat mearkkaša ahte eanas olbmot berrejit oažžut stuorit vejolašvuođa váldit vára alddiineaset ja sin bearrašiin ja gos lea unnán almmolaš dárkkisteapmi ja stivren. Dat mearkkaša maiddá ahte boasttu válljejumit, nugo vearredagut, ožžot stuorit váikkuhusa go mis odne lea.

Liberála olmmošoaidnu vuođđu lea ahte buot olbmot leat iešguđetlágánat ja galget adnojuvvot árvvus. Dat ferte maid vuhttot das mot mii meannudit olbmuiguin geat ožžot almmolaš bálvalusaid. Buoremus vuohki váldit vára olbmuid dárbbuid lea addit sidjiide válgafriddjavuođa mearridit gii galgá addit daid bálvalusaid maid sii leat ožžon mieđihuvvot. Dat mearkkaša ee. ahte buot olbmuid ovttaskas válljejumiid, geat ožžot almmolaš bálvalusaid, galgá doahttalit, ja iige láhttet singuin nugo uminddegiiguin.

Boahtteáiggi buorredilálašvuohta lea ođđajurddašeami ja dáhtu duohken háhkat árvvuid. Dan mii sáhttit duohtandahkat dakko bokte ahte addit ovttaskasolbmuid hutkáivuhtii friddjavuođa. Bargiid ja bargoaddiid haga, sii geat buvttadit gálvvuid ja bálvalusaid, ii livčče mis mihkkege maid juohkit ja atnit. Politihkalaš ovddasvástádus lasihit buorredilálašvuođa servodahkii berre danne leat juste dat, ahte ii bidjat makkárge hehttehusaid sidjiide geat álggahit doaimmaid, fitnodagaide ja earáide geat háhket bargosajiid.

Mii sávvat rájiid politihkkii. Stáhta rolla lea min otná ideálaservodagas ráddjejuvvon. Stáhta fápmu lea odne dušše moatti olbmo gieđas. Dat áitá servodaga girjáivuođa ja fápmojuohkima.

Go almmolašvuođa fápmu čohkkejuvvo ovtta sadjái, de lea maiddái bivnnuheabbo háhkat posišuvnnaid stáhtadoaimmahagas dan sadjái go ieš bargat ja háhkat árvvuid. Fápmu berre sirdojuvvot politihkkárii dábálaš olbmuide. Dan áigut mii čađahit dakko bokte ahte diktit ássiid doalahit eanet iežaset vearroruđaid, ja maiddái dakko bokte ahte sirdit eanet dain almmolaš bargguin ovttaskasolbmuide, priváhta doaimmaide ja eaktodáhtolaš organisašuvnnaide. Dušše dáinnalágiin sáhttit mii hábmet servvodaga mii sihkkarastá válgafriddjavuođa, árvvusatnima ja vejolašvuođaid buot olbmuide. 

 

1 Hvilke tre saker mener dere er viktigst for 1) det samiske folk som helhet, 2) for samene i Norge og 3) for samene i Sør-Norge?

1 Hvilke tre saker mener dere er viktigst for 1) det samiske folk som helhet, 2) for samene i Norge og 3) for samene i Sør-Norge?


Andre partier mener

  • Arbeiderpartiet (logo)
  • Høyre (logo)
  • Nordkalottfolket (logo)
  • Norske Samers Riksforbund (logo)
  • Samefolkets parti (logo)
  • Senterpartiet (logo)
  • Árja (logo)